Tømmerstokktyper og medfarere
|
Den mest tradisjonelle måten å bygge tømmerhus på er å bruke kantet tømmer. I vår produksjon brukes bare massivtømmer med høy kvalitet kappet om vinteren. Etter avbarking lagres tømmeret under tak som utelukker dannelse av sopp og blåved. I tilfelle håndlaftet hus kan vi følge trevirkets egenart som er umulig ved industriell produksjon. Slik skaper man en virkelig tømmerhusatmosfære med vegger som puster naturlig, men er samtidig tilstrekkelig tykke for å tilby varme i de nordiske harde vintre. |
|
 |
1. Vegg av rundtømmer 2. Tømmervegg hogget for hånd på to sider 3. Tømmervegg hogget innvendig |
Vegg av rundtømmer er den mest arkaiske, samtidig den mest værbestandige og varmebestandige, samt naturnære veggtypen. I tilfelle rundtømmer er det enkelt å ta spenningene inn i trevirke for å unngå sprekker som oppstår på utsiden av tømmerstokker og som forminsker betydelig tømmerhusets varmebestandighet. Det kan regnes som ulempe at det kan være komplisert å møblere ved veggene. Dette problemet kan løses ved å hogge veggene glatte innvendig. Da opprettholdes værbestandighet, det dannes færre sprekker i ytterveggen, men innvendig vegg er glatt og moderne. Det motsatte er også mulig – ønsker man å isolere huset ytterligere utvendig, kan man hogge ytterveggen glatt, innvendig opprettholder man arkaisk vegg av rundtømmer.
For å bo i huset hele året skal tømmerstokkens diameter være minst 250 mm. Badstuer, sommerhus og andre småbygg kan også bygges av tømmerstokker med diameter 180 mm.
Tømmervegg som er hogget på to sider stammer fra tiden da man ønsket å bygge hus på landet som lignet på de i byene for å dekke de etterpå med kledningsbord. Tømmervegg som er hogget på to sider har dårligere varmebestandighet, samtidig tar det dobbelt så lang tid og er dobbelt så arbeidskrevende å hogge tømmerstokkene på begge sidene og dermed er huset også dyrere.
Medfar er et spor som kappes inn i tømmerstokkens nederste del som kopierer formen av ryggen til den nederste tømmerstokken. Medfar er også nødvendig for at veggen skal bli tett og varmebestandig. To forskjellige former for medfar brukes: åpen og tett.
|
Åpent (1) og tett (2) medfar på rundtømmer og hogget tømmerstokk
|
Tømmerstokk med medfar
|
|
Tett medfar sikrer bedre vind- og varmebestandighet og i dette tilfellet støtter den øverste tømmerstokken seg på den nederste med medfarets tynne kanter og tomrommet i medfaret fylles med isolasjonsmateriale. I dette tilfelle presser tømmerhuset med sin tyngde tømmerstokkene tett inntil hverandre og det gjør at tømmerveggen blir vindtett. Den mest varmebestandige er det såkalte U-formete tette medfaret. I tilfellet tett medfar ser man ikke isolasjonsmateriale, materialene som stikker ut av medfaret blir kappet bort. Tett medfar gir også veggen større stivhet og passer derfor bedre for høyere bygg. Men tradisjonelt har man brukt åpent medfar i hvilket tilfelle det er medfarets bunn som støtter seg på nederste tømmerstokk, sidene er åpne. Takket være dette kan man tette medfaret også etter at hele veggen er montert. Også kan man tette åpent medfar om noen år når tømmerstokkene har fått sin endelige form, satt og bøyd seg. Men slik blir isolasjonslaget mellom to tømmerstokker synlig. Med åpent medfar er husets vindtetthet betydelig dårligere enn med tett medfar, men det gir bygget mer arkaisk utseende. |
|
